På vei til Camembert, men først….kaffe og kaker i Vimoutiers
Sentrum i Vimoutiers
I dag er det ost, spesielt Camembert det handler om, men for å slokke kaffetørsten bestemte vi oss for å kjøre innom Vimoutiers først.
Napoleonskake i Vimoutiers
Og det var ingen bomtur! Det lå et konditori midt på torget. De hadde napoleonskake, den beste jeg noen gang har smakt!!
Bunn og topp var helt sprø og vaniljekremen kan ikke beskrives. Jeg tok bilde av den for sikkerhets skyld.
Forrige gang jeg tok bilde av en napoleonskake og la ut på Loire siden vår, så fikk jeg mail fra BBC Lonely Planet’s reisemagasin. De ville kjøpe bildet å bruke i September nummeret i år. Spørs om jeg har like mye flaks denne gangen
Camembert – fint sted
Etter å ha fått i oss nok koffein til å våkne ordentlig, dro vi videre til Camembert.
Jeg trodde Camembert skulle vært mye mer kommersialisert, men det var et stille og fredlig sted med ett lite ostemuseum og en liten butikk. Den så ut som en stor Camembert eske i fronten. Her kunne man få kjøpt camembert i alle varianter, i tillegg til en haug med oste souvernirer.
Camembert er ikke en beskyttet «tittel» slik som Cognac og Champagne f.eks, så alle kan lage en ost og kalle den Camembert. Skal du være sikker på at osten faktisk kommer fra distriktet her må du se etter AOC merket på esken.
Det tredje huset i Camembert, var rådhuset. Det virker som alle steder i Frankrike må ha ett rådhus, hvis stedet har mer enn to fastboende. Det lå faktisk ikke flere hus i «sentrum» her.
Du kunne kaste stein fra Camembert skiltet der du gikk inn i byen, til der skiltet med den røde streken over sto. Du vet, et sånt som sier at du kjører ut av byen.
Ostemuseet i Camembert
Selve byen Camembert ligger midt i en bakke. Hvis du kommer hit, så ta en spasertur opp til gården som ligger rett utenfor «bygrensa». Herfra kan du nyte utsikten over landskapet, ett kupert landskap med grønne enger, masse kuer og selvfølgelig epletrær.
Maison de Beaumoncel
Denne gården som heter Maison de Beaumoncel tar i mot besøkende, men ikke akkurat mens vi var der.
Det sto en billettluke utenfor inngangen til gården, men det var ikke ett menneske å se der. Men vi gikk en runde der allikevel.
Dette må være Normandie sin fineste tomt. Å våkne opp til et slikt syn hver dag, må være ren medisin i seg selv.
Jeg antar at de produserte ost, men det virket som stedet var under oppussing for øyeblikket.
Ostefabrikk i Livarot
I Livarot besøkte vi en ostefabrikk og så(og luktet) hvordan produksjonen foregikk.
Personlig så er Brie og Camembert mine favorittoster, men skulle jeg jobbet her, så hadde jeg gått over til sjokoladepålegg.
Det luktet rett og slett helt pyton. En slags muggeim som sitter i nesa og klærne lenge etter at du har kommet deg ut.
Den Camembert’en som selges i Norge er nok mye mildere enn den du får kjøpt her nede.
Lunsj i St. Julien
Det er rart hvor sulten man blir, når det er umulig å få tak i mat noen steder. Mellom 14 og 19 er stort sett alle restauranter stengt. Men etter å ha kjørt gjennom en del småsteder, fant vi endelig en lokal bistro som var åpen i St. Julien.
Finn fikk en kjøttbit med chips og jeg fikk en solid porsjon potetgrateng med geitost og biter av røkt skinke + to tomater i skiver med dijon sennep! Kraftig kost, men det var godt.
Vi hadde egentlig tenkt å få med oss slottet i St. Germain-Livet på vei tilbake til Lisieux, men vi fant ut at det var nok for dagen og dro tilbake til Lisieux for å slappe av litt før middag. Dagens middag ble fortært på Juxin, samme sted som vi var på for noen dager siden. Sushi og asiatisk mat er alltid godt!
