En rolig dag i Lisieux
I dag har vi tatt det med ro og bare vært turister i Lisieux, byen vi bor i. Vi startet med en tur innom turiskontoret.
Sightseeing for dummies i Lisieux
Bare å følge den blå stripa
I Lisieux har de gjort det enkelt, de har rett og slett malt en blå stripe som går forbi alle severdighetene i byen. Den begynner og slutter utenfor turistkontoret. Sighteseeing for dummies!
Lisieux har tre store kirker, men den nyeste og flotteste av dem er Basilique de Ste-Thérèse. Den ligger på en høyde, lett synlig fra mange steder i byen. En av de første etappene i Tour de France i år ble avsluttet akkurat her i bakken opp til basilikaen.
Kirken ble bygget til ære for Thérèse Martin, en ung bonde jente fra Alencon, som gikk i kloster allerede som 15 åring. Hun døde av tuberkulose når hun var 24, men før hun døde skrev hun en bok som het «The Story of a Soul» som har blitt en av de store klassikerne blant katolske bøker. Du kan lese historien om henne her.
Kirken er litt av ett syn, både utenfra og inni.
Marked i Lisieux
Vi fulgte den blå stripa ned mot byen igjen, og fant ut at det var markedsdag i sentrum. Det er visstnok ett fast innslag i byen på onsdager og lørdager.
Det var ikke så veldig stort, men mye forskjellige ting å se på. Mye hjemmelagede produkter, som ost, honning, karameller og sukkertøy. I tillegg var det en del håndverkere der, en glassmester og en gammel mann som lagde river. Og det var broderier og malerier å få kjøpt.
Vi kjøpte med oss litt godterier og gikk for å spise lunsj, men siden klokka var over to var det umulig å finne noe som vår åpent. Så vi endte opp med sandwich og cola på en benk ved markedet.
Middag på Grand Hotel el’Esperance
På kvelden gikk vi ut for å spise middag. Det er utrolig stille i Lisieux på kvelden. Noen restauranter og cafeer er det, men det er lite uteliv her, til og med i helgene. Vi bestilte en tre-retters på el’Esperance. Jeg bestilte en tomat og mozzarella salat til forrett og Finn bestilte røkelaks med en pate ved siden av. Det var godt!
Til hovedrett bestilte vi biff begge to. Det var delikat tilberedt, men biffen var ikke bra. Ikke noe å si på garnityret, men biffen var seig som gummi! Her må kokken ha vært i skikkelig dårlig humør. Det smakte svidd og selv med skarpe biffkniver var det vanskelig å få skjært den. Hadde vi vært like tøffe som Ramsey eller Hellstrøm så hadde den gått rett i søpla, men høflige som vi er så sa vi ingenting og prøvde å få det ned.
Eplene?
Joda, de var representert i dag også. Denne gangen som aperitif. Vi fikk Pommeu, en blanding av cider og calvados. Det er tydligvis vanlig å servere som aperitif her, men jeg tror den hadde passet bedre som dessertvin.
Vi rakk ikke hele den «blå stripa», men det er faktisk ganske mye å se i Lisieux. De fleste guide bøker skriver bare om basilikaen og anbefaler å kjøre videre til neste by. Jeg skal være enig i at sentrum her er ganske kjedelig, men det er noen perler innimellom. Det ligger blant annet ett historisk musem her i Lisieux som ser utrolig fint ut. En lang rekke med bygninger i den typiske bindingsverk stilen. Men det får bli en annen gang.
