Honfleur, Deuville og Cabourg

I dag sov vi, det vil si jeg…, lenge. Bortskjemt som jeg er så fikk jeg frokost og kaffe på senga, før jeg gjorde meg klar for dagens tur.

I dag kjørte vi rett nordover til Pont De Normandie. Ett massivt byggverk av en bro.

Vi surra litt og kjørte litt feil, så vi fikk ikke stoppet og tatt noen bra bilder. Men her er i allefall ett som ble brukbart.

Honfleur

Honfleur derimot, er det perfekte stedet for en turistfotograf, eller turister generelt. Vi kjørte inn mot sentrum så langt vi kom, uten å se en enste ledig parkeringsplass. Men akkurat i det vi skulle snu, var det en loffehandler(*) som rygget ut av plassen sin. Så vi smatt inn på byens mest sentrale parkeringsplass. Tydeligvis vår dag i dag!

(*)En loffehandler er en typisk franskmann, med to, tre pariserloffer under armen. Hvis det i det hele tatt er noe innpakking rundt, så er det bare den ene halvdelen. De går rundt med loffene sine under armen, subber borti folk, hoster og nyser og gjerne røyker samtidig, før de går hjem og spiser dem opp. Merkelig sak!

Honfleur er ett fantastisk flott sted. Det er det tydeligvis mange som har funnet ut, for det kryr av turister her. Men det virker som det er mest franskmenn, samt en og annen engelskmann innimellom som ferierer her. Selve området rundt havna er fullt av restauranter. Man kjenner lukta av blåskjell, nystekt brød og hvitløk når man åler seg frem gjennom turiststrømmen.

Jeg forstår hvorfor turistene strømmer hit, men jeg forstår også hvorfor man blir anbefalt å styre unna August måned. Honfleur kan minne litt om St. Tropez, med kunstnere som sitter langs havna og maler bilder. Det er like mange fine båter her som i St. Tropez, men husene har en litt annen stil.

Vi spiste lunsj på en av restaurantene på den ene siden av havna. Vi satt og tittet på de smale husene på den andre siden. Noen av dem kan ikke være mer enn et par meter brede, og de fleste er hele syv etasjer høye. De ser ut som fyrstikkesker stablet på høykant på en lang rekke.

Cider, Calvados og Pommeau

Trekker du litt bort fra havna og inn i de trange gatene, vil du finne masse små butikker med lokale spesialiteter. Cider, Calvados, Pommeau, en blanding av cider og calvados og også noen andre spesialiteter som tunfisk på boks(!) og tørket frukt og grønnsaker. Kunstgallerier er det også mange av.

Lunsjen spiste vi på Brasserie D’Ostrea. Tagliatelle med laks i creme saus til Finn og tagliatelle med «havets frukter» til meg, blåskjell og sjøkreps som smakte helt himmelsk!

Deauville

Deauville var neste sted vi hadde lagt inn i reiseruta. Med en gang vi kjørte inn i byen, merket vi en helt annen atmosfære enn de andre stedene vi har vært i Normandie hittil. Litt samme følelsen som man får når man kjører inn i Monaco eller Cannes på den franske rivieraen.

Plutselig er det flotte hoteller og stilige merkevare butikker i gatene. I sterk kontrast til de små sjarmerende landsbyene hvor husene er så skjeve at man lurer på hvordan de i det hele tatt står oppreist. Og folk kommer kjørende i en gammel 2cv eller en Fiat Punto.

Selvom vinklene er rettere i Deauville, har de fortsatt ivaretatt byggestilen med bindingsverkshus og blomster og trær i store mengder. Men bilparken her har en annen klasse. Her er det mer feite Jaguarer, Porcher og en og annen Bentley som seiler forbi i gatene.

Hotel Normandy Barriére på bildet her, er ett av de fineste hotellene. Det minner nesten litt om inngangen til Disneyland i Paris. Jeg sjekket priser på nettet, bare for moro skyld. Og har du en 15-16 tusen til overs kan du få en weekend her i en suite av grei standard. Det er også mulig å få rom for priser ned mot rundt €300,- pr døgn.

Shopping eller Café

Gatebildet preges litt mer av eldre mennesker, ….i alle fall noen år eldre enn oss. Litt som å rusle rundt i Bogstadveien i Oslo på en formiddag. Stivpyntede eldre fruer, gjerne med en liten hund i matchende antrekk. Mellom de fjonge butikkene ligger små kafeer, hvor du kan parkere din bedre halvdel hvis du skal på shopping. Eller gjøre som meg, hoppe over handlinga og heller ta en Cafe au lait og en eplekake og holde halvdelen med selskap.

Uansett hva du bestiller på cafe, får du servert noe med epler. Vi er tross alt i Normandie! Alle innfødte med respekt for seg selv har ett epletre i hagen. De lager sin egen cider og også sin egen Calvados(eplebrennevin). Det sies at de lokale her setter sin ære i å ha sin egen lille «smaks touch» på både cider og brennevin. Det kan være alt fra ett lite dryss av krutt i satsen, eller man kan legge ett par gamle knokler i dunken under gjæringsprossessen. Personlig foretrekker jeg produkter med etikett fra en seriøs produsent, i begrensede mengder 🙂

Vierville-sur-Mer

Etter cafebesøket i Deauville satte vi oss i vår leiebil, som er litt midt i mellom en Fiat Punto og en Bentley, og kjørte i retning Cabourg. Vi svingte innom en annen kystby, Vierville-sur-Mer.

Her var stilen litt mer usnobbete. Det er sandstrender så langt du kan se i mange kilometer her. Ikke rart at mange Paris’ere og andre franskmenn velger å tilbringe sommerferien her.

Normandie området generelt, har fått alt for liten oppmerksomhet som turiststed i Norge. Alle har hørt om den franske rivieraen, Provence og Loire, men Normandie forbinder de fleste kun med D-dagen i 1944.

Noen ser ut til å nyte livet på sine eldre dager her også. Ser ut som en behagelig pensjonist tilværelse  

Hippodrome Du Vieux Cabourg

Endemålet i dag er Hippodrome Du Vieux Cabourg, travbanen i Cabourg. Jeg er ingen ekspert på feltet, men jeg er gift med en. Han har gjentatte ganger forsøkt å forklare meg om spill og hvordan ting fungerer. Men jeg skjønner fortsatt ikke mer enn at den hesten som kommer først til mål vinner. Uansett så har det vært en fin kveld. Det er en fin travbane, så mye har jeg skjønt. Selv travbanene i Frankrike er velstelte og pyntet med blomster.

Blomsterpynt på travbanen

Vi fikk ett bra bord i restauranten med god utsikt over banen. Maten var utsøkt! Vi fikk en fire retters meny med Carpaccio av okse til forrett, en mør, akkurat passe stekt biff med fancy tilbehør til hovedrett. Så kom osten, som alltid hører med i ett skikkelig fransk måltid og til slutt kom en dessertkreasjon med bringebær, pasjonsfrukt og noe fromasjlignende saker i bunnen.

Fransk stil

Franskmenn har generelt sett litt mere stil når det gjelder det meste. Prototypen på en norsk traventusiast (i mitt hode vel og merke….) går i jeans, tresko og en t skjorte som er akkurat litt for kort til å skjule rørleggersprekken bak, og gjerne en flatklemt pakke rullings på baklomma.

Her i Frankrike går vi på trav i pentøy. Men det hadde jo selvfølgelig ikke jeg tenkt på når vi dro i formiddag, så Finn gikk i shorts og jeg i jeans, en laaaang t-skjorte og joggesko, men uten rullings på baklomma   Men vi slapp inn allikevel!

Finn melder ett resultat på 2€ i pluss etter spill, men da er ikke middagen med i beregningen!! Nå er det på tide å sette kursen tilbake til Lisieux igjen.